SLØG

Hvordan vi startet SLØG og slogshit.no

Først og fremst startet det høsten 2019 hvor jeg begynte å designe håndmalte klær. Jeg kjøpte inn en hel masse T-skjorter, bukser og gensere og begynte å designe på et bilderedigeringsprogram kalt Gimp. Deretter begynte jeg lage stensiler for å virkeliggjøre designene. Det var mye vanskeligere enn jeg først forestilte meg men mange likte resultatet som ble delt via Instagram. Ettersom fjerde semester på studiet begynte var det på tide å starte en nettside hvor disse klærne kunne bli solgt. Før hadde alt foregått via Instagram og betalinger samt kommunikasjon ble gjort direkte. Vi lære om forskjellige måter man kan designe nettbutikker i en forelesning hvor vi gikk gjennom blant annet Shopify. Vi endte derimot med å gå for nettsideløsnigen til Bigcartel. Vi designet en logo som vi plasserte som et repeterende bakgrunnsbilde og la til kontaktinformasjon for bedriften.

Når det kom til betalingsløsning ble alt dette enkelt opprettet gjennom Bigcartel uten noe krav om koding eller tilpasning fra vår side. Elementer kan enkelt flyttes på om ønskelig men alt er innenfor et visst rammeverk ettersom siden ikke er laget fra bunnen av.

SLØG is the word

For å spre ordet om det nyoppstartede merket benyttet jeg meg av mitt nettverk som delte link til instagramsiden via historier og innlegg på sine profiler. Etter noen dager hadde jeg over hundre følgere og herfra startet en mer organisk vekst som kom blant annet av videre deling av innlegg som folk hadde interesse av. Det ble delt mellom 1 og 2 innlegg i uken de første 2 månedene.

Den første og største utfordringen i starten av Sløg var mangel på kapital. For de nødvendige materialene og verktøyene krevdes det en stor sum penger og stipendet holdt ikke helt til. Dermed fikk vi hjelp av familie og venner når det kom til å låne nødvendige materialer og en del økonomisk støtte. En annen utfordring var all tiden som krevdes for å produsere håndlagde produkter. Et plagg tar opp mot 12 timer å lage fra design til ferdig produkt. Når disse produseres som «one of one» altså unike hver gang, blir dette en enormt tidskrevende prosess. Dermed ble prisingen også lagt ganske høy.

Responsen var derimot så god at dette fortsatte i noen måneder.

Burnout

Etter noen måneder med hardt arbeid var jeg utslitt og tom for motivasjon og inspirasjon til å holde på i det samme tempoet. Da startet samarbeidet med Victor og tanken om en blanding av håndlagde og masseproduserbare produkter. Ideen var å legge ut noen produkter med et unikt design som ikke var «one of ones». Altså plagg som lages mer enn et av. Da blir produkter mindre unikt men planen var fremdeles å lage et begrenset antall for å beholde noe av særpreget til klesplagget. Dette er basert på det menneskelige behovet om å ha noe som ikke alle andre har.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *